mandag 18. februar 2008

littavkvartfintogrart, og sikkert langt..

D e og blir et faktum dette me at tiaa springe saa fort.. naa sidde eg her, tebage i Cañar. D e den 18 februar, i maaraa e eg ikkje lenger 20, men 21. Eg e fremdeles her i Ecuador, men steike meg...d e jammen meg ikkje lenge ijen.. Og eg kjenne at eg begynne aa bli bittelittegranna stressa. Saa moeje ein vil gjer, sjaa, oppleva..! Men eg ska ikkje klaga. D har vore flott t naa, og di siste vegene ska blir bra dei og! Kjenne d paa meg.

Ka har skjedd si sist?

Eg kom meg itte karnevalskrigen t slutt ;) Me hadde store planar for resten av ferien. Men saa e d naa ein gong slig at ting ikkje allti blir heilt som ein har planlagt. D blei i alle fall saann for oss denne ferien. Sundagen sko me ta toget fraa Riobamba, men toget gjekk ikkje..eg blei sjuk, og resten reiste t Ambato for aa sjaa blomsterparaden der. D va d mangen andre og som gjorde..saa di endte opp me aa ikkje sjaa saa moeje ligavel. Mandag va Ida Mari, Cathrine og eg i Ambato. tusla rundt. Di to andre spregingane for paa fjelltur og saag vulkanen chimborazo (viss ikkje eg tar aldeles feil..).
Vulkanar sko d blir meir av for aa sei d saann..
Tirsdagen reiste me avgaarde t Baños, me store planar me oss. Tirsdagen gjekk fort, men me fekk bestillt turar t dagane ittepaa, og me va paa spa, oh yeah!
Kvelden kom, og kvelden gjekk fort..
I 11, 12 tiaa gjekk me tebage t hostalet der me budde. Der blei me moett av eigaren som stod i pyjamasen, me livredde auer, og sa:Pakk tingaa daakkars saa fort som daakke kan og kom daakke avgaarde..! Her e d ikkje trygt aa ver.. Vulkanen komme t aa ha utbrudd i kveld.
Me sprang opp og pakkte som galne, sprang videre ud i gadene paa leid itte taxi. Litt saann forvirra..
I gadene va d heilt roligt, ingen tegn t panikk, ingen som saag ud t aa reisa fraa plassen, alt va heilt normalt.. Og taxisjaafoeren lo av oss. Foelte di syns me va paranoide..sjoel va eg overraskande rolige, og mest forvirra..?
Di sa d ikkje va farligt, at me va blitt lurt.
Eg og Maria gjekk tebage t hostalet for aa spoer nok ein gong ka som egentligt va problemet. Daa va eigarane paa vei ud i bilen sin, fremdeles me livredde auer og sporte oss om koffor ikkje me reiste. Dei hadde ringt naagen og faatt veda at farelyset for vulkanen, som foer hadde lyst oransje..naa lyste roedt. At snart ville d gaa ein alarm oeve heile byen, folk ville proeva og komma seg derifra, vulkanen ville ha et utbrudd. Me konne bli om me ville, sko faa noeklar og greier. Men me va ikkje deiras ansvar.
Me tog ikkje sjansen paa naage aent enn aa reisa. Og for avgaarde t byen Puyo utenfor fareomraade. Huske eg tenkte me meg sjoel: viss d skjer naage i naatt, viss vulkanen faktisk har utbrudd... daa trur eg d e Gud som har varsla oss. Alt va saa rart, at d va bare oss som reiste... bare dei paa vaares hostal som ga beskjed. Alle andre va heilt rolige som sagt, lo av oss..
me sov
me vaakna og skrudde paa tv, saag vulkanutbruddet paa nyhetene, folk blei evakuerte, heldigvis ingen skada, men oppstyr...
me satt i den rolige byen Puyo, alt va greit me oss...
Tilfeldig?
eller Gudfeldig?


ga meg mangen tankar..

reiste videre t Puerto Lopez. D blei soling og bading, ein litt uforsvarlige hestetur, baattur t Isla de la Plata (eller poor mans Galapagos som d og blir kallt), fogglar me store blaa foeder, 200 delfinar symjande,hoppande, rundt baaten vaar.. d endte bra..!

:)


Saa kom d ein ny mandag,
eg fekk sjaa Arna ijen! Mi gode venninna Arna, ein ekta finnoeying i Ecuador ;) D va kjekt! Fekk presang fraa heimen, melkesjokolade og leverpostei..! Hjarteleg :) Fine kort, takk!

I helgaa har eg vore i Guayaquil, fusst me teamet. Me hadde omvisning i slummen i lag me misjonsalliansen. Kjempeinteressant og sterkt..! For et uffatelig bra arbeid di drive !
Saa va eg me Arna og Bibelskulen i Grimstad, heldiggrisen, d va kjekt og d va varmt..!

Saa fortsette kvardagen her, me jobb, soede ongar, ulltepper om kvelden + + +

e d mangen som lese alt naar eg skrive moeje?

Eg e gla fordi d kom ein baby t verden for ikkje lenge si, som hette Wesley, og som eg itte all sannsynlighed komme t aa bli veldigt glae i.! Gratulera Karin og Jack!

jeje, wow wow

smil t naagen som ser ud t aa trenga d (d e ganske mangen)

:)

takk og farvel

6 kommentarer:

Anonym sa...

Kjekt å lesa Hanna! Du er såååå heldige som får nyda sør amerika! Kos deg den sista tidå og ta med deg heim inntrykkå. Gler meg til å høyra deg fortelja! Og så: Gratulera så møje med 21 års dagen! Sakne deg du goda jentå! Klem

Amalie sa...

Gratulerer med dagen, Hanna! Er så morsomt å lese når du skriver, så jeg leser i alle fall alt:) klem

AK sa...

Tro du meg: kvert ord leses både ein og to gonger!! =)

Marita Sandanger sa...

Til min x-sambis=)
Gratulera saa masse med dagen=) Dei beste onsker, kos deg med det du finne av sjokolade og andre sodsager! Faa klemmar av dei du er glad i og la di synga ein song for deg=) Du vett eg e glae i deg, men eg seie det igjen (e kje sligt alltid kjekt aa horra=) )
Bukker og nikker! Ha ein fine dag=)

siri sa...

ååååÅÅÅ KARIN!!:)
dette likte siri godtgodt

eg vil se bilde av beibien seinere en gang

kjekken!

Anonym sa...

Gratulera me dagen atter eingong, Hanna! D va kjekt å snakka me deg, sjøl om d bare blei litt:) Kule historie forresten, eg e ganske sikker på at d va ein Gudfeldighed;) Dåkk va lure så reiste då, e kje allti så godt å veda kim du ska tru på! Så gla for at dåkk e i go behold, å at dåkk fekk kost dåkk me delfinar å greier:) Nå glede eg meg te du komme heim! Forstår godt at d kanskje e litt trist for deg, å tiå har jammen gått fort, men eg bler jaffal bare gla når du komme! Kos deg videre de siste vegene, å ta godt vare på deg sjøl! Glaglaglaideg, takk for smil:)